Home

Skrevet av: Reidar J Mykletun

Kategori: Rogaland (N)

Når et senter inviterer til smalahove-fest er det all grunn til å undersøke saken nærmere. Jo da,det var riktig. Rogaland Senter skulle ha fest 2. november og servere smalahove."Ikke noe annet?" " Jo da, litt pinnekjøtt til pyser og litt akkakk for de som liker slikt"sa senterleder Dag Anreassen. "Kommer du" ?  "Ja, jeg kommer, men kanskje bare litt pinnekjøtt til meg er fint", forsøkte jeg forsiktig. "Flott, vi har fremdels plass. " Jeg kastet meg på flyet til Stavanger.

Min eneste erfaring med smalahove er fra den gang jeg hadde en nabo som kom fra den delen av landet der slik er vanlig. Min sønn var 5 år og gikk på loftet alene. Skrik og spetakkel! Jeg løper opp og der står min sønn helt skrekkslagen og ser på et 10-tals hoder som henger ned fra en stolpe. Det var smalahove.

Nestleder Carsten Bowitz sto på Sola og tok i mot.
"Vi blir nok 40 stykker" sier nestleder Carsten Bowitz og kjører langsomt langs pene steinmurer og grønne plener på vei til Soma, der senteret ligger.
40 personer til festmiddag i et klubblokale, tenkte jeg. Ja ja... er det mulig?

Og det var det! Grytene fulle. Smalahove i "bøtter og spann" Store gryter med kålrabistappe og pent kokte poteter. Sentermedlemmer og andre inviterte kom i en sakte strøm og ble servert en lett forfriskning. Stemningen var svært god allerede før måltidet startet Og den forsatte oppover ettersom måltidet utviklet seg. Om maten var kortreist og lokal tror jeg ikke spilte så stor rolle. Stemningen passerte både 3´e og 4´e gir før festkomiteen la in "overdriven" og serverte festkomiker Per Inge Torkildsen.At det var morsomt? Ja, veldig! Morsomt er et "understatement" Jeg kan ikke huske sist jeg snakket så lite bil, spiste så mye rart og hadde det så hyggelig.
Utover kvelden fattet mange motet og fremførte morsomme historier, takketaler og hyllest til
smalahove og til  de som hadde tibredt kveldens måltid. Festgeneral Dag Andreassen med en stor skare medhjelpere hadde gjort dette mulig og fikk mange gode ord for sin innsats.
Når blir neste fest?  Dag, hører du meg?

Senterlokalene er et kapittel for seg. Et stort lokale med plass til det meste. Veggene dekorert så det ser ut som bindingsverk blandet med elegante MG´er og svakt duft av lær og fin gammel bil. Bak hver bil sto hyller med reservedeler av ymse slag. En løftebukk var snedig plassert i enden av lokalet. Verktøy og litteratur. Senteret er en hyllest til hobbymekanikeren og et supert utgangspunkt for MG-sosial omgang med alle sine fasiliteter. Jeg tror nesten ikke det kan bli bedre. Neste gang du er på tur i denne delen av landet, ring Dag som holder porten både høy og vid.

Ola Thygesen, Leder Norsk MG Klubb

Litt informasjon sakset fra Wikipedia
Smalahove, smalehovud, sau(d)ehau(d) eller skjelte, er en matrett av svidd, røykt og kokt hode av lam eller sau. Hodene kan også flås og tørkes før ferdig tilberedning. Retten har lange tradisjoner på vestlandet i Norge, særlig på Voss og i perioden før jul, og oppstod for å utnytte all mat på dyrene. Smalahove betraktes i dag av mange, blant annet turister, som en eksotisk delikatesse. Ordet smalahove kommer av dialektordet smale, som betyr «småfe» eller sau».
Smalahove var tidligere regnet som hverdagskost og ble ofte spist med surmelk eller saft til. Når det ble brukt som festmåltid, ble det ofte servert hjemmebrygget øl til. Sauen ble som regel slaktet hjemme på gården og svidd i et eldhus for å få vekk alle rester av ull. Veden som ble benyttet måtte være av løvtrær. Etter at det var svidd, ble hodet delt på midten og uønsket innhold, blant annet hjernen, ble tatt ut. Hodet skulle så legges i vann til neste dag for så å saltes et par dager. Deretter var det for mange vanlig å røyke smalahovet, men ikke alle vil ha det røykt. Salting (og røyking) var viktig for at smalahovene skulle holde seg i noen måneder, siden det ikke var frysemuligheter da. Man måtte likevel passe på å oppbevare kjøttet kjølig. Før servering ble hodet kokt 2-3 timer til kjøttet slapp fra kjevebeinet.
I nyere tid har smalahove blitt sett på som festmat og delikatesse og blir servert på restauranter. Det er særlig fettlaget rundt ørene og rundt øynene og tungen som regnes som delikatesser på et smalahove. Retten serveres gjerne med poteter, fett og kålrotstappe

Skrevet av: AdminPS

Kategori: Buskerud

Krohelg i Nord-Jylland

Dette er en foreløpig invitasjon. Priser samt program er ikke endelig på dette tidspunkt. Bindende påmelding vil følge ved årsskiftet med nøyaktig pris.

Pris anslås til 4.500,- og inkluderer: - Reise med Color Line Superspeed t/r Larvik-Hirtshals i Voyagerstoler for to personer og en bil.

- Tre netter på kro i Danmark - Frokost fredag-lørdag-søndag - Pølsebord ved ankomst torsdag. - To retters middag fredag og lørdag

Vi setter pris på om du kan gi oss beskjed om du ønsker å være med oss på denne turen. Bindende påmelding kommer i januar 2013, men det er begrenset antall deltagere og påmelding skjer etter «Først til mølla» prinsippet. Link til brosjyre her.

Kategori: Nyheter

NMGK var vertskap for årets konferanse for alle Europas MGCC-tilsluttede klubber. Konferansen holdes annethvert år og går på
rotasjon mellom klubbene. I 2010 var konferansen lagt til moderklubben i Abingdon i England.

 Følgende land var representert: England (selvsagt!), Sverige, Danmark, Tyskland, Luxemburg, Belgia, Nederland, Italia, Monaco og Sveits.

En bredere presentasjon av konferansen vil komme i neste MG Magasinet, men følende temaer og problemstillinger ble diskutert eller besluttet:

• Oppdatering av European Handbook ( en håndbok med nyttig info vedr. de europeiske landene, deres respektive klubber og evt. deleforhandlere/verksteder) – Marcel  Vanberg på vegne av NMGK har gjennom årene nedlagt et stort arbeide her!
• Generell diskusjon vedr. klubbmagasin; antall utgivelser pr. år, kostnader, ambisjonsnivå, betalt/ubetalt redaktør/redaksjon, distribusjon klubbene imellom, papir eller web,--
• MGCC Event Calender 2013
• Diskusjon; hvordan skal MGCC reagere når klubber blir delt eller andre klubber oppstår i et land?
• Hvordan rekruttere nye og yngre medlemmer?
• Gjennomgang av MG Car Club Event of the Year – 2010 Spa Francorchamps Belgia og 2011 Ronneby Sverige samt planer for 2013 Aviemore Skottland
• Diskusjon rundt de 3 store stevnene til MGCC i England, Stoneleigh på vårparten, Silverstone i juni og Beaulieu høst med særlig vekt på Silverstone = MG Live
• Gjennomgang av protokollen fra European Conference 2010 i Abingdon/England ( hvor Hans Petter Øverby og Halvor Asland deltok)
• Tildeling av MGCC Event of the Year 2014; MGCC Danish Centre ( Sjælland ) vant uten motkandidat.

Under festmiddagen lørdag, som var avslutningen på konferansen, ble Norsk MG Klubb tildelt den meget høythengnde vandrepokalen the «Nuffield Challegne Trophy» for sine mangeårige bidra til «MGCC-familien» . Her mottar leder av Norsk MG Klubb, Ola Thygesen, den flotte vandrepokalen fra European Manager, Håkan Sigemark.

Skrevet av: Truls Sundt

Kategori: Bergen

Høstens første inne møte i senteret ble avholdt i Trikkekafeen på Bergen Tekniske Museum den 1. oktober. Raymond Lauritsen hadde bedt om avløsning som senterleder på grunn av sviktende helse. Som ny senterleder ble Torbjørn Strandborg valgt. Med seg i styret har han Eyolf Angelvik og Atle Grimstad.
Man diskuterte programmet for 2013. Og resultatet er lagt ut på klubbens nettside. Praten gikk livlig rundt bordet om elektronisk tenning og andre Lucas viderverdigheter. Spesielt hyggelig var det at tre nye medlemmer deltok på møtet.

Skrevet av: Raymond Wardenær

Kategori: Nyheter

Her er linken til andre delen av turen på Røst http://osloray.wordpress.com/2012/09/28/andre-del-av-rundturen-pa-rost/

Skrevet av: Tom T. Græger

Kategori: Nyheter

EU vil ha færre historiske kjøretøy

EU-kommisjonen vil i et direktiv som er ute på høring innskrenke antall historiske kjøretøy i EU/EØS. For å få definisjonen «historisk kjøretøy» tillates ikke endringer i for eksempel motor, bremser, styring, eller kjøretøyet utseende.

Forslaget kommer i forbindelse med at EU-kommisjonen ønsker å innføre årlig periodisk kjøretøykontroll (PKK) på alle typer kjøretøy, inklusive mopeder. Unntakene kan bli få, men disse omfatter bl.a. kjøretøy som er 30 år og yngre som er definert som historiske kjøretøy. Utfordringen er at definisjonen «historiske kjøretøy» foreslås innskrenket slik at svært mange motorhistoriske kjøretøy vil bli klassifisert som brukskjøretøy og kalt inn hvert år.

Forslaget dreier seg egentlig om trafikksikkerhet, og på grunn av det øke frekvensen av PKK fra annet hvert år til årlig kontroll, sier styreleder i Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber (LMK), Sven Olav Szallies. 

Men går definisjonen gjennom vil begrepet motorhistoriske kjøretøy oppleve en alvorlig svekkelse. Forslaget er i skarp kontrast til den verdi historiske kjøretøy har opparbeidet seg i både Norge og Europa/EU som en del av vår felles kulturarv.

LMK kan vise til flere eksempler på problemer som vil oppstå med EU-kommisjonens definisjon.

Mer eksklusive biler ble tidligere endret utseendemessig én eller flere ganger i sin brukstid. Årsaken var eiers ønske om å endre til noe nytt, det opprinnelige karosseriet hadde blitt kollisjonsskadd, eller rett og slett blitt umoderne.
En rekke biler ble under krigen bygget om til knottfyring, og noen er fortsatt bevart i den tilstanden.
Flere modeller kom med åpent karosseri for sommerbruk, og en tildekket for vinteren. Konsekvensen av forslaget er at varianten ved innførselen til vil være det historisk korrekte. Kjøretøyet vil altså være historisk kun halve året.
– Ta T-Ford som eksempel, der den bakre delen av kupeen ofte ble erstattet med et lasteplan, sier styreleder Szallies. – Ofte konverterte man også den opprinnelige sideventilmotoren til toppventil hjelp av helt vanlige ombyggingssett. Slike tidsriktige modifikasjoner er en del av historien, og det er helt urimelig at disse kjøretøyene ikke skal anses som historiske.

Historiske kjøretøyers utrustning, tilstand og bruk skiller seg betydelig fra vanlige brukskjøretøy. De kjøres lite, og eierne bruker vanligvis svært mye tid til vedlikehold. Derfor mener LMK at disse kjøretøyene ikke har behov for en like hyppig frekvens for PKK som for moderne- og vanlige brukskjøretøy.

Ifølge Motorhistoriska Riksforbundet (MHRF) i Sverige som LMK samarbeider med i denne saken, viser statistikk fra Svensk Bilprovning at historiske kjøretøy har langt færre anmerkninger enn moderne kjøretøy. Dette er i strid med tabellen som brukes av EU-kommisjonen siden denne bare differensiert omfatter kjøretøy opp til fylte 15 år, og de eldre enn 15 år er i samme sekk. Dette betyr at tallene for kjøretøy 30 år og eldre er i samme gruppe som kjøretøy i gruppen 15 – 30 år som har mange anmerkninger.
LMK og MHRFs erfaring er at kjøretøy over 30 år tas godt vare på, og har i snitt trolig færre anmerkninger enn de yngre enn 30 år.

Den norske Kjøretøyforskriftens definisjon på et bevaringsverdig kjøretøy er helt i tråd med LMKs og FIVAs (Fédération Internationale des Véhicules Anciens) oppfatning. Det beste eksempelet er i § 1 pkt. 3:

«Tilnærmet original utførelse vil videre si at kjøretøyet ikke med hensikt skal være vesentlig endret, hverken teknisk eller utseendemessig utvendig eller innvendig, uansett om hensikten har vært å følge en mote eller å gjøre kjøretøyet mer trafikksikkert. Unntatt herfra er tidstypiske modifikasjoner og ombygninger for spesielle formål der det kan dokumenteres at disse ble foretatt og godkjent i den periode da kjøretøyet var i vanlig bruk.»

Internasjonalt er nå FIVA meget aktiv mot EU-kommisjonen, og LMK har sammen med flere organisasjoner sendt sine innspill til Vegdirektoratet for å påvirke forslaget som skal sendes ut på høring.

Medlemssystem

Et medlemssystem som er skreddersydd for LMK og beregnet for bruk i alle klubbene er snart ferdig. I løpet av året skal systemet være fungerende for LMK og fire «pilotklubber». Fordeler som bl.a. utsendelse av medlemskontingent på pdf, e-faktura, avtalegiro, personlige medlemssider, felles arrangementskalender, påminnelse om klubbmøte på SMS og mye mer vil bli tilgjengelig.
Det web baserte systemet vil bli en investering for klubben på anslagsvis et par tusenlapper, og landsmøtet vil våren 2013 eventuelt vedta en årlig driftsutgift. Den vil uansett bli meget overkommelig.

LMKs styre har som mål å ha et seminar om medlemssystemet i løpet av november i år, og vil også vurdere et lignende seminar på landsmøtet 2013 etter den formelle delen er ferdig.

Løp / arrangementer 2013

De fleste klubber begynner nå å få en viss oversikt over hvilke løp og arrangementer klubben skal gjennomføre i løpet av 2013, og når dette skal skje. LMK vil gjerne lage terminlisten så raskt som mulig for at alle kan begynne å planlegge bevegelsene for sommerhalvåret 2013.

Når du sender dette til post@lmk.no, så husk å føre opp STED, DATO, TID, KONTAKTPERSON, MOBIL/TEL, E-POST og WEBADRESSE

Ikke vinter PKK

I Danmark er det nå gitt et generelt «amnesti» for veterankjøretøy. Heretter vil ikke disse bli innkalt til periodisk syn i vintermånedene fra 1. november til 31. mars. I Norge kan man ta kontakt direkte med trafikkstasjonen for å få omgjort innkalling til kontroll fra vinterstid til sommer.