Mangeårig medlem Morten Neset hadde bedt oss ta en titt på hans kjære MGA. Motoren hadde utviklet en markert dårlig gange og han lurte på om det kunne være noe feil med forgasserne. I går skulle det skje. Vi hadde satt av denne onsdagen til å feilsøke bilen. Forgasserteorien hadde vi liten tro på. Forgassere som er justert og som virker, slutter sjelden med det sånn helt av seg selv. Tenning var mer sannsynlig, syntes vi. Først en kontroll på kamvinkel. Bare sånn for å sjekke at ikke stiftene hadde kollapset sammen. Nei. Ikke det. 40 grader er ikke helt korrekt, men ikke verre enn at bilen skulle gått ganske greit.
Hva med høyspent. Vi nappet ut pluggledningen til sylinder 1. Hm, merkelig. Den gikk like fint (eller like dårlig). Sylinder 2 da. Hm, enda merkeligere. Fremdeles ingen endring i motorens gange. Ja, men i svarte... Går den dritten uten tennplugger? Sylinder 3. Endelig nå skjer det noe. Motoren stopper straks når vi napper ut pluggledning 3. Det samme med 4. Motoren stopper straks. Altså, vi har tydeligvis å gjøre med en motor som går på 2 sylindere. Stakkars. Før vi går videre sjekker vi at alle pluggene har gnist. Det har de.
Neste trinn i feilsøkingen er å måle kompresjonen. Der viser det seg at sylinder 1 og 2 er uten målbar kompresjon. Sylinder 3 og 4 ser helt fine ut. Nå begynner vi å se en, eller kanskje to eller 3 mulige feil. Enten har vi feil på 2 stempler eller deres stemperinger (lite sannsynlig), feil på 2 ventiler (også lite sannsynlig) eller en ødelagt toppakning. Siden det er så lett å sjekke, spruter vi litt motorolje i sylinder 1 og 2 gjennom tennplugghullet og måler kompresjonen en gang til. Ingen forskjell. Kompresjon 0 på sylinder 1 og 2.
1
Vi er så heldige å ha et slikt instrument i verkstedet vårt.
2
3
Sylinder 3 og 4 er helt OK. Det er ikke 1 og 2. Er det noen som husker disse målekortene fra gamle dager?
Så begynner vi å demontere toppen. Heldigvis kunne vi demontere forgasserne som en enhet, sammen med innsugmanifoldet. Det kommer til å gjøre monteringen når alt skal sammen igjen veldig mye lettere. Deretter eksosmanifoldet. Før vi begynte på topplokksboltene sjekket vi at alle ventilene faktisk lukket (ved å fastslå at det var klaring på alle ventilene). Det gjorde de. Det så derfor ikke ut til å være feil med ventilene. Så var det å ta ut topplokksboltene før vi kunne løfte toppen forsiktig av. Og der var årsaken. Klar og tydelig. Det var blåst åpning i toppakningen med direkte forbindelse mellom sylinder 1 og 2. Godt gjort at bilen i det hele tatt var kjørbar. Her snakker vi kjøretur på 2 sylindere.
1
2
...
Hva nu?
Stålet i motorblokk og topplokk, akkurat i den åpne forbindelsen mellom sylindrene er neppe helt uskadet, men kan trolig (?) brukes med en ny pakning. Verre er det at toppen ikke ser ut til å være særlig flat når vi sjekker på tvers med en stållinjal. Det er stykkevis lysgjennomgang mellom linjalen og godset i toppen. Målt på langs ser det mye bedre ut. Så vi anbefaler Morten å få toppen planet på et maskinverksted. I hvert fall å få den vurdert profesjonelt av nevnte verksted.
Der er vi nå. Går kjøresesongen i vasken for Morten, eller kan vi få dette ordnet i en fart? Det kommer faktisk mest an på maskinverkstedet. Det er ikke mange som tar slike jobber i Bergen lenger, så det kan være ventetid. Vi krysser fingrene for Morten og kommer tilbake med en oppdatering når vi har noe å melde....