Bergen senters Sogneturer har tradisjonelt vært lagt til sensommeren, i månedsskiftet mellom august og september. Det har vist seg å være en tid hvor bergensværet har tatt pause og vi har som regel vært velsignet med flott sommervær. Derfor var det med en viss engstelse at vi valgte å legge årets Sognetur til midten av juni.
Det er en tid som kan inneholde så mangt. Vi husker både “Mirakelsommeren 2018” og “Drittsommeren 2022”. Dette året har vi også forsøkt oss på litt nytenking i valg av reisemål. I stedet for å kjøre 5-6 timer (eller mer) for å komme til indre Sogn eller Sunnfjord, gikk årets tur til Gulen, drøye 2 timers vei unna Bergen - ifølge Google.
Fredag (16 juni): 7 av de 8 påmeldte bilene samlet seg på Bontelabo i Bergen sentrum fredag formiddag. Noen minutter etter kl 1000 var det avgang - men, selvfølgelig, en av bilene hadde utviklet en viss motvilje mot oppstart og viste seg litt vrang. Etter litt rugling på ledninger til sikringsboksen lot det til at bilen hadde reparert seg selv og vi dro i vei. Ved hvert eneste stopp underveis gjorde bilen det klart at mirakuløse selv-reparasjoner er lite å satse på i lengden, men den lot seg overtale gang etter gang. Vel fremme hadde vi tid til å se nærmere på problemet. Det var et typisk vanskelig kasus. Snart i orden og snart i stykker. Problemet viste seg å være tretthet i kabelfestet til skoen på batteriets jordkabel. Da vi kikket litt nøyere på det brakk jord-stroppen rett av i et klassisk tretthetsbrudd.
Jaja, problemet var i hvert fall løst og ingen andre hadde alvorlige problemer underveis.
Så tilbake til reisen. Vi skriver fremdeles medio juni og det er for tidlig å sette merkelapp på sommeren, men hvis Sogneturen 2023 er starten på en trend,snakker vi mirakelsommer så det rekker. Vi forlot Bergen nordover under en skyfri himmel og 26-27 graders varme. Anita og Jan Erik viste vei på nesten glemte stier - “gamleveier” som i tidligere tider var hovedveier og som har blitt erstattet av større veier, bedre tilpasset større hastigheter og større trafikktetthet. Turen gikk innover Osterfjorden gjennom steder som Leknes, Fyllingsnes, Eidsnes og Ostereidet før vi etter et kort besøk på E39 svingte nordover på fylkesvei 570 mot Masfjordnes og kabelfergen til Duesund.
Vi er ikke vant til at noe er gratis, så da det viste seg at fergen var nettopp det, var det ingen sure miner.
På andre siden av sundet møtte vi turens åttende og siste deltakerbil. Så var det en kort kjøretur til dagens lunchstopp, Areklett, en liten badeperle helt ute på sydspissen av Holsøya vest for Masfjordnes.
Kjøreturen langs Fensfjorden viste seg ikke bare å være en perle, men et helt perlekjede. Et vakkert landskap og nesten bare uberørt natur. Industrianleggene rundt ytre del av Fensfjorden, først og fremst Mongstad og Sløvåg, gjorde overraskende lite av seg for oss langs fylkes- og riksveiene.
1
2
3
4
Foto: Line Ingebrigtsen
5
Foto: Line Ingebrigtsen
6
Foto: Line Ingebrigtsen
7
Foto: Line Ingebrigtsen
8
...
9
...
10
Foto: Hege Skarsjø
11
Foto: Hege Skarsjø
12
Foto: Ingrid Osvold
13
Foto: Ingrid Osvold
Lørdag (17 juni): Avreise kl 1000 og kjøring gjennom nydelig kystlandskap. Kort stopp på XY på Eidsbotn for etterfylling av drivstoff før videre kjøring til Gulatingsenteret utenfor Eivindvik. Varm lunch på Eivindvik Hotel. Flott kjøretur langs den nordre kystlinjen i Gulen via Dingja, Brosvik og Rutledal før vi satte kursen i retning Skjerjehamn igjen. Noen tok turen helt ut i havgapet til Byrknes før endelig retur til hotellet. Flott tre-retters middag og hyggelig samvær utover kvelden.
Søndag (18 juni): Søndag var det igjen tid for oppbrudd og hjemreise. Det var først nå vi ble helt oppmerksomme på hvor nær vi egentlig var Bergen. Fredagens utreise tok nesten 6 timer, men hjemturen var unnagjort på drøye 2. Men sånn er det på hjemreisen vil de fleste komme seg hjem raskest mulig.
Vi gleder oss allerede til neste års Sognetur.
1
Foto: Line Ingebrigtsen
2
Foto: Sturle Ingebrigtsen
3
...
4
...