Så var nok en garasjekveld historie. Ny rekord i Hønsehuset med 12 staute karer til stede. Med en samling mikrometere utlånt fra klubbens orakel, H. Asland, samt utskrifter fra MGB Workshop Manual, var vi klare til å stille presise diagnoser om den reelle tilstanden på stemplerm sylindere og andre viktige deler i motorens indre. Trodde vi.
{tab=1}
Etter forrige garasjekveld skrev jeg at vi hadde demontert registerkjeden og -hjulene. Det var altså ikke riktig, for sånn så det ut ved starten av kveld 3.
{tab=2}
Så da var det bare å gå i gang. Atle har funnet frem sleggen (riktignok en veldig liten en) så da blir det fart i sakene. Rett verktøy er minst halve jobben.
{tab=3}
Vips, så er registeret ute.
{tab=4}
Etter litt pirking fant vi ut at kilene i både kam- og veivaksel kunne bare bli sittende. Her pirkes det med stor ekspertise.
{tab=5}
Kamakselen viste seg å være uforståelig vrien å få ut. Helt til vi oppdaget at vi ikke hadde fjernet fordelerakselen. Når man ikke er redd for å bli skitten på hendene, er det en smal sak å pirke ut den også. Se så uredde vi er.
{tab=6}
En vrien skrue på låseplaten til fordelerakselen lar seg overtale med en slagtrekker.
{tab=7}
Så, endelig, til det kvelden egentlig skulle handle om. Truls var veldig god til å måle, men han måtte ha hjelp til å lese av skalaen. Truls trenger ikke briller, påstår han. Neida, sier vi andre og ser på hverandre.
{tab=8}
Målinger blir møysommelig nedtegnet for ettertiden av senterets eminente bokholder Eyolf. Egentlig er han revisor, men som vi ser på bildet er han veldig god til å holde på bøker. Det viste seg at vi fikk en del snodige målinger, men det var sikkert ikke Eyolfs skyld.
