Fredag 01. juni klokken 1315 starter eventyrreisen. 12 MG-er med 23 drivers og co-drivers drar fra klubbhuset til Rogaland MG-senter på Soma. Alle er godt innpakket i vindtette klær av skinn eller Goretex med solide luer og skjerf. Det er kjølig i luften og blåser kuling fra nord. Tre fjelloverganger skal passeres, men både biler og mannskap er ved godt mot.
Først opp Hunnedalen og ned til Sinnes i Sirdalen, og videre østover til Ådneram. En fryd for øyet, disse fargerike smekre doningene som triller så lystig over fjellet. Skydekket blir tykkere. I Suleskar ligger det høye brøytekanter langs veien, og siden solen ikke når igjennom, er denne første junidagen temmelig bister her. Det er godt å komme ned i Setesdal, stoppe bilen og strekke på beina. Et kjapt måltid blir inntatt før turen går oppover dalen og knekker av over heia og ned til Dalen. På denne fjellovergangen møter vi så vidt regnet, men det slipper oss forbi og vi svinger inn på tunet foran Dalen Hotell. De fine bilene våre får parkere foran hotellet, mens vanlige kjøretøy henvises til parkeringsplassen lengre borte.
Sant å si – MG-er pynter opp foran det gamle, fine hotellet.
Vel inne samles vi i den gamle hallen med glasstak og glassmalerier, rik tredekor og dobbelpeis som brenner hele tiden. Hotelldirektør Peter Kumlin tar imot oss med smil og et velfylt glass musserende vin, og forteller oss om hotellets fascinerende historie. Da hotellet ble bygget lå det ved enden av vannveien mellom Kristiania og Bergen, Haugesund og Stavangerregionen, og med flere daglige båtanløp. Her kom de som var betydningsfulle i den tiden hotellet ble bygget - både kong Oscar II, kongen av Filippinene og keiser Wilhelm. Senere ble hotellet besøkt av Kong Håkon, kong Olav og kong Harald, og kronprinsparet. Men reisemønsteret endret seg ettersom bil og tog overtok, trafikken gikk ned og hotellet kom i vansker. Tyske offiserer ødela og plyndret mye av eiendelene i 1944-45, og bygningen forfalt og ble vedtatt revet. Ingen ringere enn predikant Åge Samuelsen ville til sist redde hotellet og gjorde det om til et senter for Maran Ata, en menighet han dannet etter et brudd med pinsebevegelsen. Det gikk galt med prosjektet og etter Åges død i 1987 ble hotellet refinansiert og renovert, og fremstår i dag som et klenodium med moderne og bekvemme fasiliteter innrammet i norsk sveitserstil med drager og mørke furuvegger, og plassert i en enda vakrere natur. Med rette hører det til i gruppen De Historiske Hoteller... Den som ikke har besøkt dette 112 år gamle hotellet med sin merkverdige historie må gjøre det ved første anledning.
Fra denne hyggelige mottakelsen blir vi geleidet til bords i en av de mindre salene der vi nyter et velsmakende kveldsmåltid med laks, gravet elgkjøtt og spekemat. Vi avrunder kvelden med et vinglass i de fine salongene mens juninatten er lys og vennlig i hotellhagen utenfor.
Neste morgen er vi tidlig oppe og spaserer 15 minutter ned til båten Henrik Ibsen som skal ta oss nedover Telemarkskanalen. Det blir en makeløs opplevelse. Først følelsen av en kald og stille morgen med blankt vann og nesten en anelse av frost i luften.
Deretter inntar vi en ypperlig frokost om bord før vi setter oss godt til rette og innhyller oss i pledd ettersom vi rakst nedkjøles av en ubarmhjertig nordenvind. Sol og skyer skifter, og noen regndråper og haglkorn havner på dekket. Alle er fasinert av det vakre landskapet og informasjonen vi får underveis, og noen er så trollbundet av naturen at de ikke kan gå under dekk for å varme seg. Vi inntar en velsmakende og innbydende lunch og passerer turens høydepunkt: slusene. Fascinerende gammel teknologi, restaurert og holdt i gang for at vi skal kunne få oppleve disse vel 150 år gamle mesterverkene av ingeniørkunst og håndtverk. Vi ankommer Ulefoss 1430 og blir transportert tilbake til hotellet i minibusser.
Her venter en bedre middag i hotellets imponerende spisesal. Vi legger merke til et lite bord som er pent dekket og har brennende lys, men vi kan ikke se at noen sitter der. Der er bordet til hotellets gjenferd...
Det er 3. juni og søndag morgen. MG-entusiaster er tidlig oppe, nyter en god frokost og pakker bilene. Kokken 10.06 vinker vi farvel og kortesjen på vei over fjellene igjen, samme rute som fredag.
Det er kaldt, men oppholdsvær, og over Suleskar kommer solen frem og gir oss sommerfjellet på sitt beste. Vakkert triller MG-ene mellom brøytekantene over heia. Nedkjørselen til Ådneram er utrolig med hvite snøfjell og grønn skog i dalbunnen. For en dag. Solen varmer og vi stopper på Sinnes der vi kan kjøpe en matbit i kiosken – eneste "spisested" som er åpent for veifarende på strekningen mellom Dalen og Byrkjedal. Vi takker hverandre for turen og fortsetter mot Sandnes der kortesjen etter hvert løser seg opp. Alle bilene har fungert og vi har ingen skader. En fabelaktig tur, både hva angår selve kjøreturen, hotellet, opplevelsene på Telemarkskanalen og ikke minst det gode selskapet! Dette var en god ide og et godt planlagt opplegg, og æren for det har Dag Andreassen og Carsten Bowitz.
