Bjørn Holtet spiller inntogsmarsj før festen begynte

Selv om det er gått noe tid siden vi ble sluppet løs etter Corvid-19 pandemien, og livet for de fleste er vendt tilbake til normalen, var det en særdeles feststemt gjeng som møttes da Follo-avdelingen inviterte til Burns Night i klubblokalet lørdag 21 januar.


Burns Night er en skotsk tradisjon som kom i gang for å markere fødselen til Skottlands nasjonalskald, Richard Burns.
Burns ble født 25 januar 1759, og levde et kort og hektisk liv frem til han døde bare 37 år gammel i 1796. Han fikk i alt tolv barn med fire ulike kvinner, og det siste barnet ble født samme dag Burns selv døde.

Til denne rekken av kone og elskerinner skrev Burns dikt, gjerne dedikert til den enkelte.
Burns skrev over 550 dikt i sin virketid, og er fortsatt et ikon for den romantiske perioden og en helt for sitt liberale og sosialt tenkende politiske syn.

Han satte også tekster til sanger vi fortsatt synger den dag i dag – mest kjent er kanskje Auld Lang Syne (oversatt til norsk av Henrik Wergeland; «Skal gammelt Kjendskab glemmes hen»).

Rundt 45 MG’ister, inklusive partnere, dukket opp da Jette Burrows ønsket velkommen til Burns Night. Ord om arrangementet hadde nådd langt, det var deltakere både fra Østfold og Oslo på markeringen.

Invitasjonen oppfordret til ‘et anstrøk av skotsk bekledning’; det innebærer tartan-mønstret tøy i forskjellige former. Noen hadde tatt dette helt ut, og stilte i kilt, mens andre nøyde seg med enkelte tøystykker i tartan-mønster.

Alle ble servert velkomstdrink (både kjørbar og ikke) ute i hall’en, før vi ble ledet som i en polonese inn til festlokalet. Fremst i prosesjonen førte sekkepipeblåser Bjørn Holtet fra Enebakk an. Vi kom inn til nydelig dekket bord med bordkort i – ikke overraskende – tartanmønster.


Matretten var personlig tilberedt av Jette og hennes gode hjelpere, og var tradisjonell for Burns Night:


Forrett: grønnsakssuppe
Hovedrett: Haggis, i Jettes personlige versjon
Desserten var ikke full-skotsk, men like full fantastisk; tilslørte bondepiker
Senere på kvelden ble det servert velsmakende kaker og kaffe/te.


Underveis i middagen var det små kulturelle innslag.

Før servering av hovedretten, den skotske nasjonalretten Haggis, ble maten ‘adressert’ av Jettes mann Chris. Burns skrev diktet «Address to the haggis» som en hyllest til dette noe sære måltid, og det skal tradisjonelt leses før haggis serveres. Se tekst til dette diktet lenger nede.

Jette resiterte en Alf Cranner-oversettelse («Enga er grønn») av «Now Spring Has Clad the Grove in Green», og sekkepipeblåser Bjørn Holtet fortalte litt om sekkepiper generelt, og sin introduksjon til - og øving på - sekkepipe. 

Han presiserte at han hadde et godt forhold til sine naboer.

Som avslutning på måltidet ble den tradisjonelle «Auld Lang Syne» sunget, mer eller (mest) mindre samlet.
 Som seg hør og bør, var det også en overraskelse på programmet denne aften.

Arrangementskomiteen hadde øvd inn en skotsk dans, som de opptrådte med til stor applaus.Praten gikk lystig utover kvelden, og vi håper alle at denne første Burns Night kan bli en tradisjon.

Tusen takk til arrangementskomiteen for en flott lørdag kveld.


Jette og Chris Burrows
Isa Stensrud og Leif Braaten
Bente og Geir Kaspersen.
Bente Kristiansen og Hilde Paulsen
Kjersti Aarstad
Jettes barnebarn Hedda og hennes venninne Selma hjalp på kjøkkenet og med matserveringen.


Address to the Haggis (Burns)

Fair fa' your honest, sonsie face,
Great chieftain o' the puddin-race!
Aboon them a' ye tak your place,
Painch, tripe, or thairm:
Weel are ye wordy o’ a grace
As lang's my arm.

The groaning trencher there ye fill,
Your hurdies like a distant hill,
Your pin wad help to mend a mill
In time o' need,
While thro’ your pores the dews distil
Like amber bead.

His knife see rustic Labour dight,
An' cut ye up wi' ready sleight,
Trenching your gushing entrails bright,
Like onie ditch;
And then, Ach! what a glorious sight,
Warm - reekin', rich!

Then, horn for horn, they stretch an’ strive;
Deil tak the hindmost! on they drive
Till a' their weel-swall'd kytes belyve
Are bent like drums;
Then auld Guidman, maist like to rive,
"Bethankit!” hums.

Is there that owre his French ragout,
Or olio that wad staw a sow,
Or fricassee wad made her spew
Wi' perfect sconner,
Looks down wi' sneering, scornfu' view
On sic a dinner?

Poor devil! See him owre his trash,
As feckless as a wither’d rash,
His spindle-shank a guid whip-lash,
His nieve a nit;
thro' bluidy flood or field to dash,
Ach! how unfit!

But mark the Rustic, haggis-fed,
The trembling earth resounds his tread,
Clap in his walie nieve a blade,
He'll mak it whissle;
An' legs, an' arms, an’ heads'll sned
Like taps o' thrissle.

Ye Pow'rs, wha mak mankind your care,
And dish them out their bill o' fare,
Auld Scotland wants nae skinking ware,
That jaups in luggies;
But, if ye wish her gratefu’ prayer,
Gie her a Haggis!

 

1

IMG 8819 900X675

Personlig bordkort til alle deltagere; imponerende detalj fra Kjersti Aarstad