Thames Bridges&Tunnels Run 2013
Lørdag 7. September deltok jeg på Thames Bridges&Tunnels Run.
Dette er et run som går gjennom London på kveldstid der man kjører gjennom det sentrale av byen og opplever de mest kjente severdigheter fra bilen. Dette run`et ble kjørt første gang i 2011 og er et ”charity run” for Mc Millam Cancer support. En organisasjon som MG Car Club sentralt støtter.
London om kvelden er en gedigen opplevelse, dette må du få med deg sa min gode venn Adrian Clifford da jeg spurte om det var galskap av en enslig nordmann i MGB å delta. (jeg var så allikevel i England i forbindelse med Norwegian MG Tour som startet 8. september i Harwich).Trafikken er heftig og min kjære kone og faste navigatør, Kari, kom ikke til England før dagen etter med fly. Altså var jeg temmelig alene om jeg skulle prøve meg på dette. En viktig forutsetning for å fullføre var å kunne lese ”road booken” underveis. Det var jo ikke direkte lettvint siden jeg også skulle kjøre. Og veldig gjerne ta bilder også! Og London har heftig trafikk også på kveldstid.
Meldingen fra Adrian var klar; "slapp av, dette går så fint så! Du bare ligger etter meg hele veien, slipp meg ikke av syne!" Adrian er nemlig lommekjent i storbyen. Bedre veiviser kan man ikke tenke seg. Gjennom hele turen guidet Adrian meg på radio, så jeg visste hele tiden hvor jeg var. (Men i samme slengen skal jeg være så ærlig å medgi at jeg husker nok ikke alt han sa, fokuset lå nok mest på selv kjøringen!)
Altså, her var det bare å fylle bensintanken, sjekke bremser og akselerasjon. Det går tidvis unna….
Lørdagen møtte jeg opp ved Wimbledon stadion. 62 biler var påmeldt. 62 spente crew i bilene. Jeg kikket i road book`en, hmmmm….. det var bare å glemme å kjøre og navigere etter denne om jeg skulle holde følge med trafikken. Adrian og Dave går gjennom ruten før start, og jammen deles det ikke ut ”premier” på forhånd. For eks. for fineste bil. Ja, og så hadde de en pris for ”lengste vei” til Wimbledon. Det måtte jo bli meg det da, var jo bare en person fra Skandinavia der. Når du kommer fra Norge blir det liksom ikke så vanskelig å bli dratt opp på ”scenen” og få utdelt en slik pris. Jaha, så var vi klare. MGFRegisterets forrige leder, Tim Morris, sto klar med startflagget og veivet oss av gårde. Stort sett to og to. Flere biler ville aldri klare å holde sammen i trafikken.
-------Og konklusjonen etter løpet; det artigste jeg har gjort bak rattet på en MG på lenge. Og det sier ikke lite når jeg stort setter kjører med smil om munnen, alltid! Om jeg fant frem til mål? Jada, det gjorde jeg. Men det kan neppe sies å være min egen fortjeneste hva gjelder å navigere. Derimot synes jeg det var godt gjort, i all beskjedenhet…, å henge på en sprek TF med min MGB gjennom London uten å miste kontakten en eneste gang.
Her følger en liten bildekavalkade fra turen.
