Høsttur til Ytre Vikna

Høsttur til Ytre Vikna,
NMGK Midtnorge senter.
Lørdag 24 august var satt av til høstturen til NMGK Midtnorge Senter.
Det var samling og start ved Shell ved Værnes for de som kom sørfra kl 09.00 på morgenen. Deretter var det stopp på Gråmyra der vi fra Levanger området møttes.
Vi ble 6 biler på Gråmyra og startet på turen ut til Ytre Vikna. Strålende solskinn og ikke en sky. Det er litt av et skue å ligge i en rekke med åpne MG’er, der de blinket om kapp innover E6 i retning Steinkjer. På Asphaugen like nord for Steinkjer møtte vi siste deltageren som skulle være med på turen. Steven Ford og hans litt spesielle Austin Healey Sprite.
Nå var det bare å range av ytterklær og kjøre videre i T-skjorte. Det ble for øvrig kjøre bekledningen for resten av turen også.
På Yttervik Gård på Vellamelen hadde jeg bestilt servering av felles lunsj til hele følget. De serverer mat i et selskapslokale i ombygd drivhus. Mat og drikke var lage av lokale råvarer og urter fra Yttervik Gård. Her fikk vi servert et meget godt hjemmelaget urteøl. Alkoholfritt selvfølgelig. Minnet litt om krydderøl som mange brygger til jul. Soppsuppe med bacon og urtebrød og urtesmør. Samt en fortreffelig dessert med kaffe til.
Her var det også 2 journalister som ventet på oss når vi kom. Det ble oppstilling og fotografering i forskjellige vinkler og positurer. Vi fikk reportasje i Trønderavisa og en 2siders reportasje i Trønderavisa’s lørdagsbilag om motor. Vi ble lagt godt merke til.
Gode og mette og fornøyde startet vi opp og turen gikk RV 17 forbi Sjøåsen og mot Namsos. Skyfritt og 25 grader. I Namsos ble det en handletur på noen mens resten kjørte opp på
Klompen. Var vel frykten for at det ikke fantes nok øl i Rørvik, som kom sigende på hos de handlende. Klompen er utsiktsfjellet som stiger opp fra Namsos. Fra toppen her kan en se hele byen. De drikke handlende kom etter hvert også opp på fjellet.
Videre gikk turen utover fra Namsos mot Salsbruket. Kjempefine veier og så godt som ingen trafikk. Svingete veier, mange broer og små fjorder og holmer før vi kom ut til Salsbruket og atlanteren lå blikkstille og ventet på oss. Ikke et vindpust. Her ble det en liten kaffestopp med kaker og tilbehør på fergeleiet, mens vi ventet på ferga. Det var et flertall engelske sportsbiler på ferga. Vi prøvde så godt vi kunne å forhandle om prisen siden vi var så mange med gamle sportsbiler. Ja og en nyere en også da. Kom ikke langt med prisforhandlingen hos fergemannskapet, men vi ble behørig fotografert av mannskapet her også.

Vel over på andre siden startet vi på siste biten frem til Kysthotellet i Rørvik. Fra ferga og utover er terrenget ganske forandret fra den andre siden av fjorden. Her er det lavt kyst terreng med bukter og viker og ingen høye fjell.

Vel framme på Kysthotellet fant noen raskt fram til baren. Her kom første uhellet på turen. En punktering. Som den hjelpsomme gjengen vi er, gikk vi inn i baren og satte oss, mens han som hadde punktert sto ute og strevde. Vi fikk kommentar fra hotelbetjening om at vi var stilige i både i bekledning og i kjøretøy. Med gamle skinnkofferter, sixpencer og skinnjakker over skulderen.
Etter som jeg og min kone tilfeldig hadde fått et ‘’litt’’ stort rom (Pussig), ble det samling hos oss. Vintrekning av senterleder og en ‘‘lille’’ en før vi gikk ut og spiste middag.
Søndag morgen og enda en dag med skyfritt, blikkstille og 25 grader. Frokost og nistesmøring og fylling av kaffetermoser. Turen skal gå til utsiktspunktet til Sarepta energi på Ytre Vikna Vindpark. Ute på parkeringsplassen for hotellet dukket det opp en gul Midget. En som er medlem i NMGK fra Kolvereid. Første punkt var bensinfylling og rutevask. Tror det var fluer nok til en hel hamburger på frontruta vår. Vi startet opp og kjørte i rekke utover etter nylagt asfalt og fin og svingete vei fra Rørvik og ut mot havet. En aldeles fortreffelig svingete smal vei som antagelig bare var tiltenkt 8 Mg’er på tur. Nylagt asfalt hele veien.
Vi fant frem til vedlikeholds bygget til Sarepta og her fikk vi parkere bilene og gå opp. Bommen er ikke åpen alle helgene og sesongen var over nå. Det er 3km og gå opp til toppen av fjellet. Det gjør godt med litt trim når en er på tur også. Jeg hadde sagt på forhånd at det var noen hundre meter å gå.
Vel oppe på toppen alle sammen kunne vi se sjøen nesten 360 grader rundt oss. Sjøen var blikkstille, men oppe på toppen her gikk i alle fall vindmøllene i rundt. Vi kunne ikke kjenne noen vind, men de gikk likevel. Her ble det nistespising og skitprat og fotografering. Vi sa til de fra Kolvereid at siden det var slikt et fint vær på Ytre Vikna ‘’hele’’ tida, så måtte det bli flere turer hit. Sarepta energi har et visningsbygg på toppen av fjellet. Her er det glassinnbygd utsiktsrom og toalett. Vi satt selvfølgelig ute i godværet. Da var ekspedisjonens mål nådd og vi begynte smått og tenke på oppstart og hjemturen igjen.

Vår MGA syntes det var så fint her ute at den hadde ikke særlig lyst til å starte, når vi skulle dra hjemover. Tendenser til bensinkoking på slike varme dager. Men den tok til slutt til fornuft og startet.
Før vi kom inn til Kolvereid, vinket de to i den gule midgeten farvel og kjørte hjem til seg selv. De påsto at det var 2 dager at været var slik her ute, og de måtte skynde seg hjem for å utnytte det.
Resten av følget fortsatte mot Kolvereid. Vi tok avstikkeren innom Kolvereid og cruiset igjennom den. Da kunne vi si at vi har cruiset igjennom norges minste by. Vår MGA syntes det var litt for varmt til cruising og bensinen begynte sånn smått og koke igjen. Vi kom oss ut på veien igjen og dro på litt. Da gikk tempen ned og fuskingen ga seg. Jeg tror graderstokken passerte 28-29 grader i Kolvereid. Vel ute på landeveien ble vi oppmerksom på at vi hadde mistet en i følget. Vi slakket av og etter en stund kom han susende. Hadde måttet stoppe og kjøpe drikke. Var litt tørst i dag kanskje? Vi ga på litt for å nå etter den første puljen. Virkelig moro. Svingete veier med nylagt asfalt hele turen. Her fikk vi kjørt oss litt. MGA’n storkoste seg på sine smale hvit side diagonaldekk og fikk fram noen dekkhvin i svingene. Et stykke før Foldereid tok vi igjen resten av følget. Stoppet og ble enige om å fortsette til Foldakroa for en kafferast. Kroa var selvfølgelig stengt, men vi fikk sitte nedenfor kroa ved sjøkanten på noen benker. Her gikk resten av nisten med. Litt moro med Folda bru. En kommer til en
tunell som det står Folda bru på. Av den enkle grunn at en kommer direkte fra tunellen og ut på brua høyt over Foldfjorden.
Kafferasten ferdig og en ny hare utpekt. Kortesjen la i vei i godt driv, men plutselig ble det kraftig oppbremsing. Og følget svingte av på en rasteplass. Fremste bil trampet av gassviren. Opp med panser, frem med verktøy, og noen minutter senere var gassviren kortet inn og følget var på veien igjen.
Nylagt asfalt og solen høyt på himmelen. En rekke med MG. Omtrent ikke andre biler etter veien. Kan det bli bedre? På Høylandet. Revyriket. Var det pitstop på en bensinstasjon. Bunkring av mere drikke og is. Vi ble enige om felles middag på Snåsaheia, som en avslutning, siden Steven skulle svinge av i Steinkjer.
Vi ankom Snåsaheia og fant fort ut at vi ikke var alene der. 3 busser med pensjonister på tur. Det blei litt middagskø, men men. Fra Snåsaheia kjørte vi hver for oss. Merket nå at vi begynte å bli ganske solbrente. Tenker ikke over det bestandig når en kjører åpen bil må en smøre seg.
Jeg og Anne vil med dette takke turfølget for denne fine turen.
For vår del ble det 54 mil i T-skjorte i 1956 MGA.
Gunnar Utvik, Petter Nessimo, Odd Hiller, Jens Aarhus med følge, Per Johan Krogdahl med følge, Steven Ford.
Hilsen
Kjell Ivar Haltvik og Anne Rundhaug.