Stemningsrapport; med MGF/TF til England 2013.

En liten stemningsrapport fra vår tur i England første uken i juni 2013 med MGF/TF.

I år skjedde noe vi aldri har opplevd før; kun en morgen med overskyet vær, og en formiddag med overskyet vær.
Ellers bare sol fra skyfri himmel!! Ikke en regndråpe fra morgen til kveld
Det opplever vi neppe igjen. Det har lett for å komme en og annen regnbyge på den grønne øya der i vest.

Her noen bilder fra fredag 31. mai da vi var på vei over med båt fra Norge til England.



Godt navigasjonsutstyr er kjekt å ha i dag. Vi ikke bare kjøre over fiskebankene, men absolutt gjennom tåkebankene også!


Besøk på brua er alltid artig og lærerikt! Styrmann tar seg godt av oss, viser og forklarer, og svarer på spørsmål.


Gunnar og Kari tester stolene, herfra har man virkelig oversikt!


Ute på brovingen kan en se rett ned, sikkert kjekt å ta en titt her når denne "lille" skuta legger til kai.


Et besøk i maskinen er minst like gøy som på brua. Her er kontrollen for hovedmaskinen.


Hovedmaskinen fyller hele tre etasjer i høyden! En enorm sak!





Propellakselen er noe grøvre enn en drivaksel på MG.

Lørdag 1. juni kjørt vi tvers over England til Wales og Snowdonia.
På denne aller første turen til England med bare MGF og MGTF ble vi 3 biler.
En absolutt liten og grei gruppe å holde styr på i trafikken
Her noen små glimt fra dagens tur.



Endelig ute på engelske veier!


En iten titt utover nordre del av Peak District.


Holmfirth moors, en liten stopp før ferden videre mot Wales.








Lunsj på rensen mellom England og Wales, super mat!

Søndag 2. juni skulle Snowdonia oppleves!
Først kjørte vi småveier til Portmahdog. Deretter en liten togtur med et smalsporet damptog. Så til lunsj i den meget sjarmerende lille "villagen" Beddgelert, før vi på veeeldig smal vei fortsatte over heiene til Blaeneu-Ffestiniog og så Betws-Y-Coed der vi bodde.

Mandag 3. juni besøkte vi toppen av fjellene i Snowdonia.
Vi kjørte med Snowdon Mountain Railway helt til topps. Men det er du ikke garantert om været er dårlig, da stenger nemlig banen. Dette var vårt tredje besøk her. Den første gangen var banen stengt pga. uvær, den andre gangen kom vi bare halvveis på grunn av været. Men i dag kom vi oss helt til topps. Og hvilken utsikt, både underveis og på toppen!

Vi var også en liten tur innom byen Caernarfon som ligger ved kysten helt i vest, og koste oss selvfølgelig på smale svingete MG veier!

Tirsdag 4. juni var dagen for å reise fra Betws-Y-Coed og flytte oss til Peak District. En fantastisk flott nasjonalpark mellom de store byene Manchester, Sheffield, Doncaster og Leeds.
Vi bodde på Manifold Inn (passer en bilentusiast bra..) i Hulme End.

Her kom også fire norske Austin-Healey`s med kjente fjes fra Norge. De var på vei sørover fra Scotland, vi hadde to trivelige dager med de her.

Nordmennene overtok nok pub`en om kvelden, og det ryktes. For siste kveld var det oppsiktsvekkende mange "local´s" der, de skulle nok få med seg de norske vikingene...

Men altså; her kommer bildene fra dagens tur.
Vi startet fra Ty Gwyn, vårt hotell fra 1760, kjørte via Trevor Basin langs Llangollen canal, kikket på den unike Llangollen viaduct og "The narrow boats", før vi spiste lunsj på en flott pub nær Withchurch.
Så gjensto bare innspurten inn i Peak District og til Hulme End.

Onsdag 5. juni var en av dagene det var disig frem til lunsj. Men ikke regn.
I dag var det Peak Districts midtre del som skulle utforskes. Den lille villages Castleton, der vi ruslet rundt og så på virkelig gamle bygninger og den flotte byen Bakewell der vi spiste lunsj.
I Bakewell hadde også en forretning med, for noen, nyttig vareutvalg; bildeler og kjæledyrsutstyr! Den kombinasjonen tror jeg vi ikke har sett før!
Og så blir det mange naturbilder fra kjøreturen.

Sau er forresten fredelige dyr, men kan, utilsiktet bli litt farlige.
Biler er de ikke opplært til å skjønne seg på, så vi startet turen slik; rett utenfor Hartington var en øde vei med høyt gress helt inntil veibanen. På den andre siden av gresset var det "obligatoriske" steingjerdet. Midt inne i det høye gresset sto en sau. Bææææ!

Og da første bilen kom ble sauen redd! Bæææ-bææææ!
Sauen hoppet ikke ut i veibanen, men føk opp på steingjerdet (sauen var nok steingææren) og der tar den sats og skal hoppe langt inn på jordet og tryggheten.
Da skjer det; dyret sparker løs en stor toppstein som fyker ut i veibanen.
Mellom bilene! Heldigvis!
Hadde vi kjørt på den ville bilen blitt mye ødelagt, det samme om den hadde slått inn i bilsiden.
Snakk om flaks! Griseflaks egentlig, nøff-nøff.
Ingen bil ble truffet, dog med millimeterklaring. Og sauen? Ja det breker vel på inne på det jordet fortsatt. Bææææææ!!