(Foto: Halvor Asland)
Årets første medlemsmøte gikk av stabelen som vanlig i Bergen Tekniske Museum på årets første mandag. Hele 15 medlemmer hadde funnet veien til Møhlenpris denne gangen. Årsmøtet, som i år avholdes allerede i begynnelsen av februar, rykker nærmere og de fremmøtte ønsket å bruke litt tid på å drøfte aktuelle saker som kommer opp der.
Det sto to viktige punkter på senterleders dagsorden. Det ene var status på arbeidet med å skaffe senteret klubbhus, og det andre var forberedelsene til klubbens årsmøte som avholdes i Sandefjord 8 februar.
Dessverre viser det seg at bare 9 medlemmer faktisk har gjennomført bindende påmelding. Det vil si at nesten halvparten av de som opprinnelig hadde meldt interesse, ikke tok det avgjørende skrittet og innbetale første terminbeløp. Vi kunne sikkert klart å overtale noen flere, men avstanden opp til 24 er for stor. Vi trenger 24 utleide plasser for at økonomien skal henge sammen i prosjektet. Det var derfor enighet om at vi dessverre måtte avbryte den pågående prosessen med Arna Industrihus.
Det var heldigvis også enighet om at senteret ikke skulle gi opp forsøket på å finne et egnet lokale. Styret vil derfor trappe opp arbeidet med å finne et lokale som er bedre tilpasset det antallet medlemmer som faktisk ønsker å leie plasser til sine biler.
(Artikkelen forsetter under bildet)
(Foto: Halvor Asland)
Den andre saken på programmet var også en vanskelig en. De fleste medlemmene er medlemmer fordi de er glade i bilene sine og vil ha et godt miljø der de kan hygge seg med andre som har samme interesse. De vil helst slippe å bli involvert i konflikter og uoverensstemmelser som klubben dessverre har hatt mange tilfeller av i mange år nå. Foran dette årsmøtet er situasjonen slik at senterstyret i Rogaland har nedlagt sine verv og at Rogaland senter med dette har opphørt å eksistere. Dessuten foreligger et mistillitsforslag mot klubbens leder, Ola Thygesen, formelt fremført av et medlem i Rogaland.
Medlemmene i Bergen ønsket å få vite mest mulig om bakgrunnen for denne situasjonen slik at de kan gjøre seg opp en mening. Senterstyret presenterte derfor sin forståelse av de konkrete sakene bakgrunnen for hvordan disse sakene hadde oppstått.
Enkelte uttrykte frustrasjon over mangel på dypere innsikt i konfliktene og etterlyste mer informasjon om slike saker, slik at man kan gjøre seg opp en ordentlig mening om eventuell stemmegivning på årsøtet. Dette er naturligvis en vanskelig balansegang. Hvor mye omtale skal klubbens konfliktstoff gis i medlemsbladet, på nettsiden eller på forumet? I dag foreligger nesten ingen ting. Vi ønsker ikke å ta skittentøyvasken i full offentlighet. I stedet foregår maktkampen i det skjulte, med baksnakking og ryktespredning mot enkeltindivider man ønsker å bringe i miskreditt.
Kanskje er tiden kommet for å lette litt på sløret og debattere åpnere om disse sakene, slik at påstander kan imøtegås og løgner avsløres?
