NMGK-Rogaland på forsommertur til Ulvik 29. – 21.06.2020

Ti nypolerte ekvipasjer med sommerglade sjåfører og codrivers dro i det finest tenkelige sommervær med friskt mot og store forventninger på tur til Ulvik i Hardanger. Turen gikk gjennom den nye Ryfasttunnelen med oppsamling på Solbakk der vi kom ut i frisk luft igjen. Det var delte meninger om tunnelopplevelsen, for noen var det verdens lengste tur i et grått undersjøisk hull der en gikk glipp av en Bilde 1 2nydelig sommerdag i et vakkert fjordlandskap, mens andre syntes det var en effektiv måt å krysse en bred fjord på, bare 11 minutter mot tidligere 45 med fergen, og det har de jo rett i.

Videre gikk ferden via Hjelmeland med første stopp hos Per Emil på hans flotte hytte på Gullingen. Her ble vi traktert med velsmakende hjemmelaget pizza rett fra hans vedfyrte pizzaovn. Codrivers fikk musserende vin. Videre rullet vi ned i Suldal og oppover mot Røldal. Der er det en del tunneler, men de er korte her, og mellom dem er det vakker utsikt til mektige fjell og et blankt vannspeil på Suldalsvannet.

Neste kortstopp var ved skitrekket i Røldal, tett på snøen og med en fantastisk utsikt. Her nådde Lillian og Kjell oss igjen – de startet etter oss og hadde holdt et høyere tempo innover – så nå var vi elleve ekvipasjer og 22 deltagere. Vi fortsatte gjennom Røldalstunnelen ettersom gamleveien over Røldalsjuvet ikke var åpnet enda, og vi gikk derved glipp av en flott gammeldags MG-vei.

Etter tunnelene bikker veien nedover mot Seljestad og videre ned til Hardanger. Utsikten der er storslagen, og dalen snevrer seg inn ettersom vi kommer ned til elven Opo, som var intens med høy vannføring og fossedur og frådende skum. Bilene ble dusjet grundig av en hissig Låtefoss, og vi måtte ha en kort stopp. Vel fremme i Odda var det bensinfylling og en liten spisepause før vi lusket i rolig tempo langs RV 7 på østsiden av Sørfjorden, over Hardangerbrua og svingte inn til Ulvik som ventet med 28 grader i skyggen. Brakanes hotell hadde ferdige rom med utsikt ut til fjorden, og kjølige vesker for tørste MG-reisende. En deilig middag ble servert etterfulgt av en god prat i hotellhagen. Nå var det flere som prøvde lokal sider fra hotellbaren – og den smakte.

Lørdag startet med en tur til den merkelige Osadalen. Den smale og sterkt rasutsatte veien ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Her i Osa besøkte vi Hjadlane galleri der kunstmaler Lars G. Polden sammen med sin kone og svigerdatter viste oss rundt. Vi fikk høre mange historier om hvordan Osa aldri ble en by og et industristed på tross av storslåtte planer og mye arbeid. De eneste bygningene fra drømmene i 1917 er husene der Polden bor og arbeider, og rester av tyskernes forsøk på å lage et aluminiumsverk her fra 1941. Fjellet rommer både tunneler til kraftverk og ammunisjonslager, og dalen preges gjerne litt av en anturlig air-condition som faller ned fra de snødekte fjellene. Vi fikk og en liten guidet tur opp til fossen ovenfor galleriet. Naturen er sterk og fortellingene om hvordan folk har levd og strevd her er kanskje enda sterkere.

Turen gikk deretter til Lekve gard der Nils Lekve produserer sider, brennevinet Apal og en frisk likør basert på epler dyrket i Hardanger, og en vennlig akevitt. Etter en velsmakende lunch fikk vi smaksprøver og presentasjon av produktene som falt i veldig god smak. Vi fikk en omvisning i produksjonsanlegget – imponerende saker. Naturlig nok ledet denne turen inn i gardsutsalget der de fleste kjøpte med noen flasker sider til senere bruk. En bil kom opp fra hotellet og hentet de innkjøpte varene og de som syntes det ble langt å gå tilbake i sommervarmen. Andre ruslet tilbake til hotellet. Bente og Terje valgte feil av de to mulige veiene, mens en solid gjeng tok rett vei og besøkte de to andre gårdene i dette som er Norges eneste siderløype. Siderproduksjonen er en gammel tradisjon i Hardanger, og dette er de gode på! Stemningen steg nærmet seg nye høyder etter alle de gode smaksprøvene. Vi kan anbefale dette til alle som kan tenke seg å smake på sider fra Hardanger. Kvelden ble avsluttet med enda en god middag på hotellet og en munter prat i hagen.

Værmeldingen var dårlig for hjemturen på søndagen, men været ble veldig mye bedre enn ventet. Optimistisk startet vi med å ta av kalesjene og det gikk bra helt til Bjørheimsbygd – da var vi nesten hjemme, men her måtte de opp igjen. Men på veien fikk vi nyte den nesten uberørte naturen langs gamleveien fra Ulvik over Espeland til Granvin, og deretter det enestående landskapet langs Hardangerfjorden der vi fulgte nordsiden helt ut til Gjermundshamn. Herfra fikk vi noen minutters beinstrekk før fergen flyttet oss over til Årsnes, og vi rullet videre nedover Sunnhordlands til dels vakre bygder, der kanskje Rosendal og Valen tar prisen, men de slår ikke vakre Hardanger. Vi lå foran rute og unnet oss litt god tid. På Utåker måtte vi vente litt på fergen til Skånevik, og her forlot Sigrund og Per oss for å besøke sin familie på Bømlo, mens vi fikk et mini-fjord-cruise på 50 minutt med fergen.

Turen fra Skånevik har fine MG-veier, vi svingte inn på E134 som også er en fin MG-vei på denne strekningen frem til Ølen, der vi svingte sørover på Fv 514 og Fv 48 og besøkte våre klubbmedlemmer Jorunn og Leif i Vikedal. De sto klare med både kaffe og Farris, og Leif viste stolt frem sin 32 år gamle Corvette med drøyt 300 hk og som bare har kjørt 12.000 km. Vi handlet en pølse i brød på kiosken i Vikedal, det var en litt treg produksjonsprosess bak disken, men vi kom oss på veien igjen etter en halv times tid. Arvid foreslo en sving ut til Jelsa, Ryfylkets best bevarte strandsted, der vi først stoppet på Bærakvam og så på steinbruddene til Nors Stein, og deretter gjorde en stopp foran kirka og ruslet gjennom den vesle gata med pittoreske små trehus fra farne tider. Et nydelig sted som er vel verdt et nytt besøk og kanskje en omvisning i kirken og skolehuset med sin merkverdige historie. Ved avreisen fra Jelsa fikk Bentes nykjøpte MGB nok, trolig var det toppakningen som tok kvelden, og NAF måtte tilkalles.

Herfra gikk ferden mot Nesvik, ferge til Hjelmelandsvågen og med neste stopp i Bjørheimsbygd der regnet ble litt for tungt. Men da hadde vi kjørt hele dagen i åpen bil på tross av en dårlig værmelding, og til dels var det riktig varmt og godt da solen kom frem. I Bjørheimsbygd takket vi hverandre for turen som alle uttrykte hadde vært fin, og dro hjem hver til sitt, og da var klokken godt over elleve om kvelden. Vi kan på det varmeste anbefale ruten, Brakanes hotell, og aktivitetene vi har nevnt ovenfor.   

 

Bilde 2 Bilde 3
Per Emil svinger pizzaspaden og trekker frem den ene deilige pizzaen etter den andre fra sin vedfyrte pizzaovn  Bentes nykjøpte MGB har ikke helt tilpasset seg medlemskapet i klubben og laget litt krøll før den slo seg fullstendig vrang på Jelsa. Arvid, Kåre, Erling og Kjetil kaster seg over den, men heller ikke de kunne få den til å samarbeide på slutten av turen.
 Bilde 4 a  Bilde 4 b
  Vel fremme på Brakanes hotell i Ulvik – veldig mye bedre kan det jo ikke bli
 Bilde 5  Bilde 8
 Hjadlane galleri i Osa - kunstmaler Lars G. Polden forteller om noen av sine arbeider  Noen av gjestene på terrassen hos Jorunn og Leif i Vikedal
Bilde 7 a  Bilde 7 b
 Nils Lekve presenterer assortimentet av sider og brennevin laget på gården     Vi var begeistret for sideren – ingen tvil om det
Bilde 9
Aftenstemning i Ulvik
Real time web analytics, Heat map tracking