Bergen: Sognetur i sjeldent godvær

Sognetur til Jølster, Fjærland og Tindevegen 1 - 3 september 2017

IMG 5800Etter den tredje dårlige "sommeren" på rad her på Vestlandet må vi konstatere at fler og fler ser på min MGB GT med en viss misunnelse. Det har med andre ord ikke vært mange anledninger til å legge ned kalesjen denne sommeren heller. Unntaket var for de som lot Sykkel-VM være Sykkel-VM og dro på biltur i stedet. Etter en sommer med uavlatelig regn, varter altså Bergen opp med solskinn i nesten en hel uke, akkurat når byen er full av TV-kameraer. Frekt!

Heldigvis har vi hatt ett unntak til. I månedsskiftet mellom august og september hadde vi en helg med godvær. Nesten ikke regn i det hele tatt, og fint MG-vær nesten hele tiden. Tilfeldighetene ville at akkurat da skulle vi på årets Sognetur.

Turen er omtalt på Bergens sentersider i MG-Magasinet nr 4/2017. Her på nettsiden er en mer omfattende omtale. Deltakere som har bilder fra turen kan Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. De beste blir lagt til i artikkelen og blir dermed udødelig senterhistorie.


Fredag 1 september

day1

Det ble en flott opplevelse. Vi dro fra Bergen fredag morgen og tok E-39 nordover. Etter å ha krysset Sognefjorden møtte vi 3 biler fra Rogaland senter som skulle være med oss på tur. Det var 3 "gamle" kjenninger. Erling Vølstad, Leif Smedvig, Kåre Fosse og deres respektive co-drivere. Vi har møtt dette trekløveret flere ganger tidligere, og vi har vært med dem på tur til Danmark. Det er en skikkelig hyggelig gjeng som vi gjerne drar på tur med igjen. Etter en snau time var det tid for lunch. I Førde, en koselig småby, ganske "typisk" for Sogn og Fjordane.

Etter lunch i Førde var det bare en kort kjøretur til neste stopp. Denne gang på Astruptunet i Jølster. Prestesønnen Nicolai Astrup var en betydelig kunstmaler i begynnelsen av 1900-tallet. Hans kanskje mest kjente bilde, "Jonsokbål", kjenner vi blant annet som motiv på norske frimerker. Jeg anbefaler leserne å følge lenkene ovenfor, og spesielt lese om Astrup på Wikipedia. På Astruptunet var sesongen akkurat over, men de holdt åpent en dag ekstra, bare for oss. Ved ankomsten ble vi møtt av to hyggelige damer som viste oss rundt og fortalte om hendelser i Astrups liv og naturligvis om de utstilte gjenstandene.

Etter Astruptunet gikk veien videre langs fylkesvei 451 og Jølstervannet (en særdeles fin og lite trafikkert MG-vei) til Fjærland og det vakre Mundal hotel. Mundal hotel er tuftet på bre-turisme på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det er ikke med i kjeden som kalles “De Historiske Hotellene”, men det er nok et uttrykk for et markedsmessig valg, snarere enn en kvalitetsmarkør. Vi hadde uansett to svært hyggelige kvelder på hotellet med god mat og hyggelig service.

1024px Hotel MundalFoto: Vegard Utend (Wikimedia Commons, Public Domain)

(Artikkelen fortsetter under bildekarusellen)

1

IMG 5741

I familien Astrups stue. Her er det ikke mye luksus. Heller ikke mye som minner om 1900-tall.

 

 


Lørdag 2 september

day2

Lørdagen var som vanlig den store kjøredagen. Denne gang hadde vi lagt opp til en lang kjøretur i inder Sogn, og stedet viste seg fra sin beste siden med nydelig varmt solskinn.Den første rasten tok vi et lite stykke etter Sogndal. Herr Wangen hadde ignorert tidligere råd om bensinfylling i Førde og hadde nå rekkeviddeangst uten elbil. Kort sagt var det behov for mer drivstoff og han ville ha påfyll fra Sogndal. Mens han kjørte en kilometer tilbake, ventet co-driver og vi andre i morgendisen mens vi forlystet oss med ferierende kinesere.

I dette området er det ikke langt mellom perlene. Neste stopp ble derfor allerede i Solvorn. Solvorn kan sikkert være like grå og traurig som andre steder på Vestlandet, men på denne dagen var stedet alt annet enn traurig. Badet i sol opplevde vi Solvorn på sitt beste. Og Solvorn på sitt beste er helt fantastisk. Her ligger også et av våre favoritthoteller, nemlig Walaker Hotel. Det er dyrere enn Mundal, men vi har mange gode minner herfra, fra tidligere Sogneturer. Vi ruslet en stund rundt i hotellets hage og i Solvorn for øvrig og bare hadde det godt.

Så var det ut på veien igjen. Tettstedet Skjolden ligger innerst i Lusterfjorden og er også verd en pause, men vi kjørte videre. Det nærmet seg nå lunchtid og vi hadde en avtale på Turtagrø Hotell og Fjellstue. Turtagrø er en tradisjonsrik familiebedrift som er legendarisk i det norske fjellklatrermiljøet. Det ligger ved Sognefjellsveien på 900 m.o.h. og er et kjent utgangspunkt for klatring i Hurrungane, og kanskje spesielt "Storen", eller Store Skagastølstind.

Etter Turtagrø var det duket for selve rosinen i pølsen, hva kjøring angår. Tindeveien fra Turtagrø til Øvre Årdal er en privat vei som tar oss hele 1400 m.o.h. Den er en opplevelse under alle forhold. Her ligger brøytekantene lenge utover våren og sommeren. Men ikke så lenge som til månedsskiftet august/september, naturligvis. Like etter å passert toppen, traff vi på årets deltakere i 71º Nord, med hver sin trillevogn med bagasje. De så ut til å se frem til topp-passeringen etter mer enn 1000 meters stigning fra Øvre Årdal. Jeg kommer neppe til å glemme Jan Thomas med det første. Tydelig på sammenbruddets rand, men likevel med kledelig trutmunn der han kikket ned på oss som satt komfortabelt og nøt solen i åpen Roadster. Skadefryd er slett ingen dyd, men vi er jo bare mennesker.

Verken Øvre eller "nedre" Årdal er spesielle turistmagneter og vi kjørte raskt og uten dikkedarier gjennom disse gamle industristedene. Veien vestover langs fjorden tok oss raskt og effektivt til Fodnes og fergen over til Mannheller. Vi vestlendinger må vel sies å være vant med fergeturer, men som Odd Børretzen synger, noen ganger er det ålreit. Fjordlanskapet kommer virkelig til sin rett i vindstille og stekende sol. Vi koste oss virkelig.

Etter ilandkjøring Mannheller begynte det å røyne litt på for mange og det gikk mot middagstider. Turen fra Mannheller via Sogndal til Fjærland og Mundal ble derfor en ren transportetappe. Hotellet sviktet heller ikke og leverte et av flere velsmakende måltid.

tindevegen1

(Artikkelen fortsetter under bildekarusellen)

5

IMG 5760Hele følget samlet i Fjærland før dagens tur.


Søndag 3 september

sondag

 

Så var det søndag og, som vanlig på søndager for oss, hjemreisedag. Denne gangen skulle imidlertid ikke alle til Bergen. En ekvipasje, vi sier ikke hvilken, var i villrede om himmelretningene. Den skulle ikke sørover som andre folk med vett. Nordover. Til Batnfjorden, så da forstår dere vel hvem vi snakker om. Andre skulle mye lenger sør enn oss. Helt til Rogaland. De tok fergen fra Hella til Vangsnes, over Vikafjellet til Voss. Vi som skulle til Bergen valgte en rute lenger ut i fjorden. Tanken var å kjøre småveier fra Førde til Rysjedalsvika i ytre Sognefjorden, og sydover til Eivindvik, Gulen og Lindås til Bergen.

Før vi kom så langt fikk vi smake litt dramatikk på hjemturen. Klubbens og senterets tekniske guru og syvende far i huset har det tydeligvis så travelt med å hjelpe andre med bilproblemene deres at han ikke har tid til å vedlikeholde sin egen MGB. Like etter Skei i Jølster oppdaget han plutselig at viseren på oljetrykksmåleren sto og pekte på 0. Altså null. Inn til veikanten, ut av bilen og opp med panseret. Hm. Der så det ut til at all oljen hadde flyttet seg ut av motoren og spredt seg ut over alle flatene i motorrummet. Grisehus, med andre ord. Fleksislangen fra motoren til oljetrykksmåleren var ikke lenger sånn slike slanger bør være. Altså tette. Heldigvis hadde vi med oss senterets veldokumenterte Road Kit. Med oljetrykksslange. Riktignok en eldre og brukt en. Ikke blank og glinsende som Truls sin kinaproduserte, men en litt matt og grå en. Men, i motsetning til Truls' blanke og skinnende slange var denne helt tett. Etter en rask skrujobb og en litt mer langdryg tørkejobb, manglet det bare å samle sammen hel- og halvlitere med assortert olje fra deltakernes bagasjerom, for på den måten å få nok til en komplett oljepåfylling til Truls sin "trofaste" B-motor.

Planen om retur langs den ytre veien via Gulen og Lindås ble forkastet da planarbeidet viste seg å være utilstrekkelig. Ingen hadde lyst til å vente 3 og en halv time på fergen, så vi forlot Rysjedalsvika fergeleie samme veien vi kom, altså langs veien i stedet for ombord, og kjørte en snau time innover fjorden til Lavik i stedet. Deretter ble det kjente veier gjennom Romarheimsdalen til Nordhordlandsbrua og Bergen.


Vi skriver nå desember og påmeldingen til neste års Sognetur er allerede i gang. Da blir det Hurtigruten fra Bergen til Ålesund og en lang rekke med høydepunkter før vi er tilbake i Bergen igjen. Stikkord som Hustadvika og Atlanterhavsveien, Trollstigen, Geiranger og gamle Strynefjellsveien bør skjerpe appetitten hos de fleste. Bli med da vel.

 

Real time web analytics, Heat map tracking