 |
|
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) er tydelig stolt og glad for at regelverket forenkles. |
1. juni 2017 trådte en ny forskrift i kraft, som endrer kjøretøyforskriften av 1994-01-04. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er av mange regnet som den beste SM vi har hatt i Norge noensinne, og han har unektelig gjennomført mange viktige saker for oss bilister. Solvik-Olsen kjører en høy medieprofil i disse dager, spesielt i sosiale medier. Skal jeg få lov til å gjette, vil jeg si at akkurat denne forskriftsendringen er en av de han setter mest pris på selv. Forenkling av regelverket for bilentusiaster har på mange måter vært Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens hjertesak.
De nye reglene legger til rette for godkjenning av også tunge kjøretøy og tilhengere så fremt de oppfyller godkjenningskravene i nevnte land, samt noen særskilt angitte norske krav, blant annet til bremser.
Disse forenklingene kommer på toppen til en rekke andre endringer vi har gjennomført i denne regjeringsperioden. Det har vært viktig for oss politisk og også løfte fokuset på en del av disse teknikalitetene som ikke fremstår som så store, men som for mange bileiere og entusiaster er av enorm betydning, sier Solvik-Olsen.
Så, hva innebærer den nye forskriften for oss entusiaster? Her er hovedendringene i det nye regelverket, slik departementet selv oppsummerer:
- Godkjenningskravene i Canada inntas på lik linje med «USA» og «annet EØS-land».
- Tunge kjøretøy (lastebil og buss) og tilhengere tas inn i særbestemmelsene.
- Det stilles krav om at kjøretøyet har vært registrert i minimum seks måneder i annet land enn Norge.
- For godkjenning i Norge stilles det krav om at kjøretøyet er i original eller tilnærmet original utførelse:
- Original utførelse: kjøretøyets utførelse på tidspunkt for første gangs registrering (uansett hvor i verden dette er). Dette innebærer at kjøretøy som er bygd av flere fabrikanter, herunder såkalt «upfitters», aksepteres når dette er gjort før første gangs registrering.
- Tilnærmet original utførelse: Etter første gangs registrering (uansett hvor i verden dette er) aksepteres «moderate endringer som ikke kan antas å påvirke kjøretøyets sikkerhets- eller miljøegenskaper i negativ grad».
- For bil i gruppe M1 (personbil) og N1 (varebil) er det etter godkjenning i Norge samme adgang til endring og ombygging som biler som godkjennes etter vanlige regler (f.eks. typegodkjente biler). For tyngre kjøretøy og tilhengere må endringene være innenfor tilnærmet original utførelse, se ovenfor.
- Amerikansk/kanadisk/annet europeisk lands lysutrustning aksepteres, eksempelvis røde blinklys.
Endringene har sannsynligvis størst betydning for de som vil importere en bil som er produsert etter amerikanske regler. De har tidligere vært nødt til å montere blant annet europeiske blinklys på bilen. I de fleste tilfeller har det vært skjemmende for bilen.
{tabs=1}
Det har ligget en underforstått mistro til andre lands myndigheter, blant annet amerikanske, i norske regler og forskrifter. Nå endres dette i kjøretøyforskriftene.
Foto: Midtbø/Samferdselsdepartementet
{tabs=2}
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og bileier Trond Høst peker på de røde blinklysene på bilen som nylig ble importert fra USA. Nå er disse lovlig også i Norge.
Foto: Midtbø/Samferdselsdepartementet