Foto: David Brown Automotive Ltd. |
Vi pleier å fokusere på MG på denne nettsiden, men i dag er det på sin plass å gjøre et unntak. Eller, rettere sagt, to unntak. Det første dreier seg om et 100% nyutviklet kjøretøy av ypperste teknologiske klasse i en luksuriøs innpakning du ikke finner maken til andre steder enn på Kølaholmen. Det dreier seg om Speedback GT fra David Brown Automotive. En helt sinnsykt vakker kreasjon. Dessverre med en prislapp som helt sikkert sørger for at den aldri får en norsk eier. Det andre unntaket gjelder et konsept som minner om Frontline Developments behandling av MGB, altså den etter hvert legendariske LE50. DBA presenterer nå sin Mini Remastered.
Vi skulle ønske vi kunne presentere dette som en "hands on" artikkel, etter en prøvekjøring og omfattende testing av artikkelforfatteren selv. Dessverre har ikke nettsiden til Norsk MG Klubb et internasjonalt renommé som gjør oss tilstekkelig interessante for britiske bilprodusenter i luksusklassen. Derfor er dette stort sett en presentasjon av DBAs eget promo-materiale. Dere finner nettsiden deres her.
Mini Remastered
Vi tar det andre unntaket først. Tenk deg en flunkende ny Mini, en ordentlig Mini, med moderne interiør. En håndlaget luksusbil av ypperste britiske kvalitet. Da tenker du på DBA Mini Remastered. I likhet med Frontline LE50, er karosseriet forsterket og alle sømmer er helsveiset. Resultatet er en bil med vesentlig bedre stivhet og styrke. Lakken er av premium luksusbilkvalitet, lag på lag med primere, lakk og klarlakk som deretter er pusset og polert til en utrolig glans og dybde. Det er vanskelig å gi en fullgod beskrivelse med tekst alene. Bla heller gjennom produsentens promotion-bilder nedenfor.
{tabs=1}
"The Green Car". Alt det vi elsket ved Mini er intakt. Likevel er følelsen av luksus ganske tydelig, selv på avstand.
{tabs=2}
"The Blue Car". Ved første øyekast er det ikke mye som avslører at dette er noe helt annet enn en "vanlig" Mini Mk I.
{tabs=3}
Vi har ikke nevnt prisen på Mini Remastered ennå, men når jeg ser denne unge damen sitte og breie seg på panseret, kjenner jeg at primalskriket er like om hjørnet. Hadde jeg hatt en Mini til GBP 75.000,00 og fruen hadde deiset ned på panseret slik, er jeg redd det hadde blitt månelyst. Men bevares, har man råd til å betale rundt en million NOKer for en Mini så er det kanskje ikke så nøye.
{tabs=4}
Når vi kikker inn på førermiljøet er vi ikke lenger i tvil. Dette er stil og eleganse. Moto-lita rattet kjenner vi fra våre egne biler, men det passer unektelig inn i dette miljøet.
{tabs=5}
Hypermoderne interiør i en smakfull innpakning som tross alt sender tankene tilbake til 60-tallet. Hvis den lykkelige kjøperen er ung nok er det ikke engang sikkert han reflekterer over det absurde ved en 7-tommers LCD touch fargeskjerm i dette interøret. For skjermen passer faktisk fullstendig inn i førermiljøet.
{tabs=6}
Her går det i håndsydd skinn overalt. Alt er smått og trangt, slik det nødvendigvis må være inne i en Mini, men du og du for en atmosfære.
{tabs=7}
Det så ikke slik ut på 60-tallet, og slett ikke i en Mini, men det burde det ha gjort ?
{tabs=8}
Infotainment-system fra Pioneer, med Bluetooth audio og handsfree. Systemet har Apple CarPlay og Android Auto. I hanskerommet finner vi 2 USB-porter for lading og tilkobling av telefon eller f.eks en minnepinne full av musikk. Systemet forstår "alle" vanlige musikkformater, som mp3, wma eller aac.
{tabs=9}
Musikkanlegget leveres med 4 kvalitetshøyttalere. Ikke overveldende i en så dyr bil, men det er tross alt en Mini og hvor skal de være?
{tabs=10}
Tja, unektelig Mini, og umiskjennelig Smiths. Hastighetsområdet er imidlertid nytt - tilpasset moderne motorteknologi og kjøreegenskaper.
{tabs=11}
En detalj fra rattstammen. Lucas har neppe hatt noe med denne å gjøre.
{tabs=12}
Start og stopp knappen, i likhet med alle andre låser, aktiveres med en elektronisk fjern-nøkkel du har i lommen eller på nøkleknippet.