«Hiv dere rundt og meld dere på til en fin tur Ryfylke rundt. Lørdag 24. august vi drar avgårde klokken 0945 med fergen fra Stavanger til Tau». Dette var invitasjonen fra turleder Leif. 10 biler (9 MGer og en Dodge) med til sammen 19 deltakere stilte i ferjekøen denne nydelige augustdagen.
Kjøreruten var perfekt, og turen går inn i historien som en av de aller beste Rogaland MG-senter til nå har gjennomført. Det var flere grunner til det. Først må vi rose Leif for valg av ruten og lengden på etappene. Fra Tau kjørte vi over Heia og opplevde en fantastisk utsikt innover Ryfylke, og med Bjørheimskjeften midt i panoramaet. Så fulgte vi gode MG-veier ned til Bjørheimsbygd, forbi de bratte hengene over Tysdalsvatnet, inn til Årdal, så en omvei over Fister der vi bråstoppet og smakte på årets blommehøst. En bonde hadde satt frem frukt til salgs, og det var lite igjen da gresshoppesvermen dro videre innover langs Fisterfjorden for å finne et sted å spise den medbrakte lunchen. Det ble en fin picknick ved en gammel museumsgård.
 |
 |
 |
| Plommer i Fester | Lunsj i museumsveggen |
Så satte vi bilene i bevegelse igjen og svingte av på en heller bratt oppstigning til Hagalid gard. Leif hadde oppdaget et kunstgalleri der, og besøket førte til kjøp av flere gjenstander, noen gode kopper kaffe, og hyggelig drøs med innehaver Hanne Sundbø, som også driver med opplevelsesarrangement og guidede turer på Hagalid. Etter en hyggelig halvtime brummet MG-ene videre ned til fergeleiet på Hjelmeland. Etter hvert som vi nærmet oss dalbunnen kjente vi en duft av varme bremser...
Fra Hjelmeland tok vi fergen over til Nesvik, og derfra innover langs Jøsenfjord og oppover fjellet til Gullingen. Derfra fulgte vi en god anleggsvei oppover til snaufjellet ved Blåsjø. Lufttemperaturen sank og vinden økte på, så det ble en kjølig opplevelse. Men ikke så galt at det ikke var godt for noe: Helga og Reidar hadde kjøpt nye Irvin Pilotjakker på fabrikken i Truxton i Syd-England ( http://www.flying-jacket.com/product-details.aspx?id=1), og nå ble det endelig en mulighet til å vise dem frem og ta dem i bruk.
Landskapet oppe ved de store demningene var fantastisk øde og goldt, men vakkert likevel. Godt vi ikke snudde før toppen, var omkvedet, for dette var en unik opplevelse. Så tilbake på anleggsveien og ned langs Suldalslågen til Sand fjordhotell. Det var pakket med folk og biler og motorsykler, så vi måtte parlamentere litt før vi fikk parkert de fine bilene våre. Men når sant skal sies, vi ble godt mottatt, og vi fikk en god følelse av å være spesielle gjester som kom kjørende med slike spesielle kjøretøy.
Etter innsjekking hadde vi to timer til å roe ned på før middagen. De aller fleste fant veien til en solvegg på sør-vestsiden av hotellet der det var hold av et bord for oss, og opp på bordet kom det glass med øl og vin, nesten av seg selv. Det ble en meget munter stund, og den gode stemningen hang i da vi satte oss til middagsbordet og koste oss med mat fra buffeten i hotellets spisesal.
Søndag morgen opprant med frokost klokken ni og avreise i passende tid deretter. Før start hadde Dag og Leif strammet viftereima på undertegnedes bil, angivelig fordi de ikke orket å høre mer på pipingen fra den. Men sannheten er at dette var enda et uttrykk for den store hjelpsomhet og omtanke som preger klubben vår og gjør den helt spesiell.
Turen startet med skue over Suldalsfossen og gikk så utover langs Sandsfjorden til Jelsa gjennom enda et annerledes landskap med svære skoger og nydelige utsiktspunkt. Fra Jelsa to vi fergen til Nedstrand hvor vi kjørte gjennom det vakre, gamle handelsstedet og klatret opp en bratt vei til Utsikten der vi inntok lunch. Her ble vi møtt av en grønn MGB kjørt av Dag Arne Saltnes som medbragte co-driver og en liten hund. De fulgte oss videre på veien fra Nedstrand innover til Skjoldastraumen. Vi fortsatte ut fjorden ved Borgøy til Hervik, så over til Susort og sørover til Arsvågen der vi smatt rett om bord i fergen til Mortavika og Nord-Jæren. Reidar ba om økt beredskap for mulig sleping i Byfjordstunellene. Motoren hadde begynt å fuske, og det var en mulighet for å bli sittende fast i de bratte oppstigningene i tunellene. Sentralt i beredskapen stod Henning med sin kraftige Dodge som hadde fulgt oss på turen, Dag kjørte like foran og var klar til å stoppe om noe skulle skje, og flere biler fulgte bak og vare klare til å hive ut varseltrekanter og assistere ved behov. Heldigvis gikk bilen opp ved egen hjelp.
Fergeturene gav også gode opplevelser med samtaler, vakre panoramaer og en god beinstrekk mellom kjøreøktene. Undertegnede har aldri helt forstått hvorfor en skal gjøre denne delen av landet vårt fergefritt. Det blir mindre moro å kjøre slike turer når vi skal gjennom lange, eksosfylte tunneler i stedet for å slappe av på et fergedekk i solgangsbris og nydelig solskinn.
Så må vi nevne etappene og veiene. Etappene var passe lange slik at en beholdt kjøregleden og ikke ble leie av å sitte for lenge i bilen. Veiene var virkelige MG-veier, svingete og bakkete gjennom mange ulike typer landskap og
vegetasjon, gjennom pene bygder og tettsteder. Folk langs veiene vinket og heiet til oss, og møtende biler fløytet og blinket med lysene. Og farten var fin – vi kunne slappe av og nyte naturen og landskapet vi reiste igjennom.
Vi var heldige med været – varmt og godt, uten en dråpe regn. Hele turen blir triveligere da, humøret blir bedre, landskapet er vakrere, fossene og elvene glitrer mer, fjordene blir blåere, kjøringen blir sikrere, og en blir
mindre sliten av kjøringen. August er en fin måned for slike reiser, været roer seg da, og fargene i naturen er fulle og mettede.
Bilene fungerte neste prikkfritt, og det var ingen sammenbrudd eller andre uønskede hendelser. Vi var egentlig imponerte over disse doningene som klatret muntert opp mange bratte og krokete bakker på denne turen, den høyeste
stigningen bragte oss opp til 1034 m.o.h. Og de tok oss trygt ned igjen til Sand som ligger ved sjøen. Det er noen skikkelig gode biler...
Sist, men ikke minst - turdeltakerne var en herlig gjeng som moret seg sammen og som gledet seg over samværet og de fine kjøre- og naturopplevelsene. Og Ryfylke er en perle...
På vegne av alle og til alle - takk for turen.
Reidar